Helsefag – rake veien til jobb med mening!

Mia Remlo Utheim (20 år) møter oss i kafèen til UNN etter at arbeidsdagen er over.  Jeg stiller gjerne opp til intervju, men vi har hektiske arbeidsdager – så det er best at vi tar det etter jobb var beskjeden vi fikk når vi ringte.  Jeg jobber nå på Lungemedisinsk sengepost, og arbeidshverdagene er varierte – og noen ganger hektisk forteller hun smilende når vi møtes.

Jeg er fra Tromsø, og har gått VG1 Helse- og oppvekstfag og VG2 Helsearbeiderfag ved Ishavsbyen videregående skole; forteller Mia.  På første året hadde jeg Yrkesfaglig fordypning (YFF) i to perioder.  I den ene perioden var jeg utplassert på en barneskole, så var jeg på et sykehjem på den andre perioden.  Etter YFF’en så ble jeg bevisst på mitt valg for VG2 – det måtte bli Helsearbeiderfag!  På VG2 var YFF-perioden delt opp i tre perioder på til sammen rundt 7 uker.  Da var jeg utplassert på et sykehjem, og trivdes godt der.  På et sykehjem så blir man godt kjent med pasientene.  De er jo ofte der lenge, og jobben bærer da preg av det.  Likevel så ble jeg kraftig inspirert av et besøk vi fikk i klassen – det kom nemlig en lærling som gikk i lære på UNN på besøk.  Etter det besøket ble jeg motivert til å søke på læreplass hos nettopp UNN.  Jeg søkte på flere læreplasser, og fikk tilbud både fra sykehjem og UNN.  Valget ble UNN! Normal-løpet i faget er to år på skole – og to år i lære.  I avslutningen av læretiden så har man en fagprøve – og den besto Mia med Meget Godt som resultat!  Vi gratulerer naturligvis, men vi hadde flere ting vi lurte på.

Jeg startet i lære på UNN i slutten av August, og oppstarten var naturlig nok litt skummel.  Jeg hadde jo fått smake på tilværelsen på sykehjem, og på UNN var det litt andre arbeidsoppgaver enn det jeg var vant med.  Pasientgruppen var også veldig forskjellig fra dem jeg hadde vært borti på sykehjem.  Jeg gikk i lære på Lungemedisinsk sengepost, og pasientene har jo sine sykdommer – og er i flere aldersgrupper.  Noen er her i kortere opphold, noen i litt lengere – uansett så er det viktig å være god på sosiale ferdigheter.  Til å begynne med så var det slik at jeg gikk sammen med veileder, og hadde gode oppfølgingssamtaler med både opplæringskontor og veileder.  Etter jul første år så var det på tide å ta av «støtte-hjulene», og jeg fikk mer og mer ansvar og måtte faktisk også gjøre egne valg.  Man kan si det sånn at fra å gå bak veilederen til å begynne med – så var det nå å gå foran.  Det er mye god kollegastøtte også i avdelingen, og en tidligere lærling på avdelingen ga meg også gode tips og råd.  Jeg vil særlig holde fram at jeg fikk en meget dyktig og erfaren veileder!  Jeg tror jeg var den trettende lærlingen vedkommende hadde fulgt opp, så man kan trygt si at det var en erfaren og flink veileder.  Jeg brukte også fagsystemet fagbrev.io, og synes særlig at app’en som vi lastet ned til mobilen var meget nyttig.  På selve fagprøven så valgte jeg å jobbe med et case med en pasient som jeg kjente godt historikken til.  Jeg planla en aktivitet, og pasienten likte svært godt å være et «fagprøve-case».  Aktiviteten var en fysisk tur ut – og jeg hadde planlagt to alternative opplegg – pasienten var så ivrig at det ble den lange ruta på turen!  Prøvenemda avsluttet prøven med å gi karakteren bestått Meget Godt!

Læretiden gikk jo ut – og da det åpnet seg en mulighet for å få jobb på avdelingen, så var det ikke tvil.  Jeg gikk rett ut i fast arbeid!  I jobben så er det naturligvis mange ulike utfordringer – både fysiske og psykiske.  Enkelte dager er svært hektiske, og man kjenner det både på kropp og sinn.  Likevel så kan også hektiske dager være gode dager.  Når jeg får tilbakemelding fra pasienter som «Du er så god» eller «Takk for at du er der for meg» så gir det både motivasjon og mening i jobben.  Og det gir meg både energi og glede!  For det er jo nettopp de menneskelige relasjonene som er viktig – og med vissheten om at man utgjør en forskjell i et menneskes liv, så er det lett å ta fatt på en ny arbeidsdag.  Vi har også veldig god kollegastøtte på avdelingen og et godt arbeidsmiljø.  Hvis det er vanskelige eller krevende hendelser, så har vi debrief-møter, og jeg føler godt at man ikke står alene med pasient-ansvaret.  Jobben som helsefagarbeider er en jobb med mening; avslutter den nye fagarbeideren med et smil – før hun endelig kan gå hjem.