Dette yrket holder sykehuset i gang: «Vi er som en GPS»
«Vi er som sykehusets GPS. De eneste som kjenner huset bedre enn oss, må være vekterne.»
Det sier Trym Richard Andersen (32) og ler. Han retter på brillene, så legger han til:
«Vi er med andre ord godt kjent i korridorene her.»
Andersen er nettopp ferdig med lunsj, og er halvveis i arbeidsdagen sin som portør ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø.
Vent litt! Portør, tenker du kanskje, hva er det?
En portør er i nær kontakt med pasientene. De driver hovedsakelig med pasienttransport, med enten senger eller rullestoler til for eksempel røntgen eller undersøkelser. De frakter døde til kjølerommet. De steller med lik før syning, en seremoni hvor familie får komme å se avdøde. De bistår under mottak av pasienter med helikopter. I tillegg henter og leverer de blodprodukter, blodprøver, kreftmedisiner og medisiner.
«Som portør er vi et mellomledd, og må passe på at ting blir gjort ordentlig,» sier Trym.
En portør er med andre ord involvert i det meste. I alle etasjer. I alle korridorer. På alle avdelinger. Eller som en sykepleier på en avdeling ved UNN sa: «Jeg elsker portørene!»
Ifølge Pingvinavisa kan en portør trille om lag 20 pasienter i løpet av en vakt. Totalt kan portørtjenesten bidra til at opp mot 130 pasienter kommer frem i løpet av én dag.
Og dessuten: I tillegg til å ha en spennende og meningsfylt jobb, forteller Trym, så går man mellom ti og femten tusen skritt i løpet av en vakt.
Med andre ord så slipper man å dra på trening etter jobb. Vinn-vinn, ikke sant?
Syklet rundt i 37 minusgrader
I dag har Trym – som er født og oppvokst i Tromsø – fagbrev som portør, noe han fikk sommeren 2023. Men at han skulle ende opp med det, var ingen selvfølge.
I begynnelsen av 20-årene jobber han med lager og transport, men han føler ikke at det er riktig karrierevei. Derfor bestemmer han seg for å satse på en utdanning innen helse.
24 år gammel begynner han å studere VG1 helse- og oppvekstfag ved Ishavsbyen videregående skole. Allerede her får han høre om portørfaget under en presentasjon, men målet hans er VG2 ambulansefag på Senja videregående skole.
«Jeg hadde tunnelsyn på ambulanse. Så portørfaget var ikke interessant på tidspunktet,» humrer han.
Men med mange søkere og få studieplasser, kommer han ikke inn på ambulansefag på Senja. Men en kompis av Trym anbefaler han å ringe til videregående skolen i Karasjok i Finnmark. For der tilbyr de også ambulansefag.
«Jeg satt med en hva-gjør-jeg-nå-følelse. Er løpet kjørt?»
Telefonen til Karasjok skal vise seg å bli avgjørende. Klassen i Karasjok var i utgangspunktet full. Men Trym fikk med nød og neppe plass, ettersom skolen hadde erfaring med at én person alltid valgte å slutte i løpet av året. Som det også gjorde.
«Det var kaldt på vinteren der. Jeg syklet rundt med piggdekk i 37 minusgrader. Folk bare lo av meg,» ler han.
UNN satser på portørfaget
Trym fullfører ambulansefag i Karasjok, men det viser seg å være vanskelig å få læreplass.
Han flytter hjem til Tromsø, hvor han for alvor får øynene opp for portørfaget. Men før han får en fot innenfor døren hos UNN, begynner han som assistent ved Mortensnes sykehjem.
«Jeg tror tiden jeg brukte der kom meget godt med da jeg søkte læreplass hos UNN. Jeg fikk en god referanse. Var tidsnok til jobb og hadde en positiv innstilling – det legges merke til,» sier han.
Etter seks måneder søker han på en ledig stilling som portørlærling ved UNN. Han får læreplassen, jobber i to år og består fagprøven.
«Nå har jeg fagbrev og trives. Det er en trygg arbeidsplass og et fint yrke. Man får møte folk og det er en jobb med mening.»
Siden 2020 har UNN Tromsø hatt fokus på å profesjonalisere portørfaget. De satser på lærlinger og tilbyr muligheten for øvrige ansatte til å ta fagbrevet.
Det skal bidra til bedre pasientsikkerhet, øke yrkesstoltheten og skape en bedre forståelse for jobben, har seksjonslederen uttalt til Pingvinavisa.
«Oi, det er faktisk covid»
Inngangen til portørfaget blir imidlertid preget av en spesiell hendelse. Trym starter nemlig som lærling midt under koronapandemien.
«Jeg husker mitt første oppdrag med en covid-pasient. Det var litt rart, og man ble litt stresset. Det var jo bare en helt ordinær tur, men man tenkte jo: ‘oi, det er faktisk covid’.»
Men Trym kommer fort inn i yrket og blir en del av staben som i dag teller rundt 17 fast ansatte, pluss tilkallingsvikarer.
I likhet med andre yrkesgrupper på et sykehus, jobber også portørene turnus. I løpet av en tolv ukers periode, har portørene i utgangspunktet én uke nattevakt. En normal arbeidsdag består av syv timer på dag og kveld, og ti timer på nattevakt.
Siden mye av arbeidshverdagen innebærer å transportere pasienter eller utstyr fra A til B, blir det naturlig nok også mange skritt på portørene.
Ny bestilling tikker inn
Noe av det Trym setter aller mest pris på med jobben, er kontakten med mennesker. Både med pasienter og kolleger.
«Man får snakke med mange ulike mennesker. Noen pasienter kan du fort høre hele livshistorien til på en kort tur, andre vil kanskje ikke si så mye. Man legger fort merke til om pasienten vil snakke eller ikke.»
Og, legger han til: «Vi avlaster jo for eksempel sykepleiere. Så de kan holde på med medisinering og følge opp andre pasienter.»
«Det hadde vært vanskelig å drive et sykehus uten portører?»
«Ja, da måtte det ha vært mange flere sykepleiere. Og det hadde ikke vært bærekraftig. Vi driver hele huset, det er mange avdelinger. Og så er det veldig greit å spørre oss om man lurer på hvor ting er, det er veldig lett å se om folk trenger veivisning.»
Så piper det i noe som ligner en telefon. Trym sjekker meldingen.
Så sier han: «Det er en bestilling på blod. Vi har et internsystem hos oss,» sier han og nikker mot telefonen. «Før vi fikk systemet vi har nå, måtte man tilbake til sentralen for å få et nytt oppdrag. Nå får vi inn turer fortløpende.»
Han reiser seg, godkjenner oppdraget.
«Du angrer ikke på at du ble portør?»
«Nei, det er veldig fint. Jeg ser for meg en fremtid her,» smiler han og iler bortover korridoren i retning blodbanken. Mens skrittallet øker, ett steg om gangen.
Artikkelen ble publisert 23. januar 2026.
Vil du vite mer om portørfaget?
Her har vi samlet et knippe lenker du kan besøke for å få mer informasjon:
- Utdanning.no: Portørfaget
- Vilbli.no (fagbrev): Portørfaget
- Udir.no: Læreplan i vg3 portørfaget
- Pingvinavisa: Øker stoltheten for portørfaget
- Pingvinavisa: 18.000 skritt og en spennende hverdag
Har du spørsmål om yrkesfaglige utdanninger, fagbrev, lærlinger eller noe annet? Kontakt oss i Opplæringskontoret Nord så hjelper vi deg så godt vi kan – enten du er student, voksen, forelder, foresatt eller bedrift.
Opplæringskontoret Nord sine verdier er: Dyktig, Ærlig og Raus. Vi er D.Æ.R for våre lærlinger og lærebedrifter.
Kontakt oss:
- Telefon 906 92 427
- E-post: post@ok-nord.no
