Kvæfjordmodellen gir nye fagarbeidere: – En liten gulrot
Tall fra NAV viser at det i 2025 manglet 3000 helsefagarbeidere i Norge*. Med en aldrende befolkning, er det avgjørende å rekruttere flere til faget for å holde tritt med det økende behovet for fagarbeidere.
En (ung) motvekt til denne statistikken er Angelica Øvereng-Davidsen (18). Hun er lærling i helsearbeiderfaget i Kvæfjord kommune.
Øvereng-Davidsen har studert vg1 helse- og oppvekstfag og vg2 helsearbeiderfag, og har siden september i fjor jobbet ved Kvæfjordheimen sykehjem.
«Det er veldig fint å være lærling. Man kommer tidlig ut i jobb, tjener penger, og får betalt utdannelse,» smiler hun.
Øvereng-Davidsen forteller at hun alltid har hatt lyst til å jobbe med mennesker. Dermed falt valget hennes på helsefagarbeid.
«Å hjelpe andre er veldig givende. Å se hvor glade de eldre blir når de får hjelp til noe, er det beste med jobben,» gliser hun.
Kvæfjordmodellen
Kvæfjord er en «stor omsorgskommune», forteller May-Britt Larsen. Hun er faglig leder for alle lærlinger og praksiskandidater i helsearbeiderfaget i kommunen.
«Kvæfjord kommune har – og har hatt – mange ufaglærte. Men vi har klart å utdanne rundt 55 nye fagarbeidere siden 2015,» forteller hun fornøyd.
Til å begynne var 20 prosent av Larsens stilling satt av til å følge opp lærlinger og praksiskandidater. Men kun tre år senere, ble den økt til 30 prosent.
Larsen forteller om en modell som går under navnet «kvæfjordmodellen», hvor man blant annet én gang i uken samler alle lærlingene til veiledningsdag.
«Man jobber med ulike typer lærlinger. Ulike nivå av modenhet, noen er motivert, andre ikke – og da følger jeg opp og prøver å ta tak i ting så tidlig som mulig.»
I tillegg har kommunen en ordning hvor lærlingene roterer på ulike avdelinger hver sjette måned.
«Vi har fordelt det slik at lærlingene får 50 prosent opplæring i omsorg rundt utviklingshemmede, og 50 prosent rundt eldre. Så vi har forskjellige praksisplasser vi roterer på,» forteller Larsen.
Får mye ansvar
En annen ordning som Kvæfjord også benytter seg av, som skal gi lærlingene større forutsigbarhet og stabil inntekt, er en flat lønnsstruktur på 50 prosent over hele læretiden.
Noe som vil si at lærlingene får utbetalt halvparten av lønnen til en fagarbeider i læreperioden, i motsetning til trappemodellen, som er lite først og som øker gradvis utover i læreperioden.
«Og så har kommunen et oppstartsstipend til lærlinger på 8000 kroner ved oppstart og et sluttstipend ved oppnådd fagbrev på 8000 kroner. Som en liten gulrot,» smiler Larsen.
Dette er Kvæfjordmodellen:
- Rotasjon av avdeling hver 6. måned
- Felles veiledning én dag i uken for alle lærlinger
- 50 % av fagarbeiderlønn gjennom hele læretiden
- Kan søke Fagforbundet om stipend på 5000 kroner
- Oppstarts- og sluttstipend (bestått fagprøve) på 8000 kroner hver
- Arbeidshverdagen består av «lærlingevakter» og «produktivvakter»
Øvereng-Davidsen, som selv er fra Kvæfjord, er strålende fornøyd med de mange ordningene. Hun trekker spesielt frem vaktordningen. Hvor lærlingene halvparten av tiden går såkalte «produktivvakter» og den andre halvparten «lærlingevakter».
«På produktivvaktene jobber vi som om vi er en ‘vanlig’ ansatt, og får mye ansvar. Og på lærlingevaktene går vi med en veileder, og da lærer man ganske mye,» sier Øvereng-Davidsen.
Men, sier hun og legger til med et smil: «Man lærer nye ting hver dag man er på jobb.»
Liker ordningen
Om noen måneder skal Øvereng-Davidsen flytte til en ny avdeling. Da skal hun til et bosenter for psykisk utviklingshemmede.
«Det er veldig fint å kunne være innom flere forskjellige plasser. Å få finne ut hva man har lyst til å jobbe med etter at man er ferdig med læreperioden.»
Hvorfor bli helsefagarbeider?
- Rask vei til jobb og fast inntekt
- Betalt utdanning i læreperioden
- Stor etterspørsel etter arbeidskraft
- Mulighet for videre utdanning senere
- Meningsfullt arbeid med ulike mennesker
Øvereng-Davidsen sier at det å gå fra skole til læreperiode er et lite sprang. Samtidig skryter hun av arbeidsgiveren som tar hensyn til at man ikke er fagarbeider og har mye å lære – men at man på samme tid får ansvar og stadig prøvd seg på nye oppgaver.
Én ting er i alle fall sikkert: Hun kan anbefale helsearbeiderfaget på det sterkeste.
En trygghet
Kurt Gulbrandsen er rådgiver i Opplæringskontoret Nord.
Han har i en årrekke jobbet med Kvæfjord kommune. Gulbrandsen skryter av både Larsens og kommunens målrettede arbeid mot å øke fagkompetansen.
Gulbrandsen trekker spesielt frem «kvæfjordmodellen», som er unik i Troms.
Å ha Opplæringskontoret Nord som en sparringspartner, er en trygghet, forteller May-Britt Larsen:
«Det er en trygghet for meg. Jeg og Kurt har en tett og god dialog,» sier hun.
Gulbrandsen legger til: «Det er kort vei mellom oss og lærebedriften. Enten det gjelder lærlinger som har personlige problemer eller andre ting, så hjelper vi til så godt vi kan.»
Vil du vite mer om helse- og oppvekstfag?
Visste du at etter vg1 helse- og oppvekstfag så kan du gå syv ulike studieretninger på vg2? Det er blant annet helsearbeiderfag, ambulansefag, helseservicefag, barne- og ungdomsarbeiderfag, og hudpleie.
Her har vi samlet et knippe lenker du kan besøke for å få mer informasjon:
Har du spørsmål om yrkesfaglige utdanninger, fagbrev, lærlinger eller noe annet? Kontakt oss i Opplæringskontoret Nord så hjelper vi deg så godt vi kan – enten du er student, voksen, forelder, foresatt eller bedrift.
Opplæringskontoret Nord sine verdier er: Dyktig, Ærlig og Raus. Vi er D.Æ.R for våre lærlinger og lærebedrifter.
Kontakt oss:
- Telefon 906 92 427
- E-post: post@ok-nord.no
